Pilegrimsreise Tibet

Må være tålmodig når «The Land of Snow» er målet. Visum og innreisetillatelse må ordnes. Er heldig - får tre nødvendige dager med duften av røkelse og mye mer i fargesprakende Kathmandu, som er min dør inn til Tibet. Menneskemylder og kaos, blandet med stille oaser og spiritualitet, templer og fargerike markeder. Her er livet en dans som virker koreografert av en grasiøs rotekopp. Toleranse er nøkkelen for å lykkes.

Potala palasset med sine 1000 magiske rom – alle de andre fabelaktige klostrene, chantingen til nonnene i Tsamkung klosteret, den livlige debatten til munkene i Sera-klosteret, tusenvis av Buddha- og Lamafigurer - kjente og ukjente, gull og edelstener, gardiner på utsiden av vinduene - vaiende i vinden, oljelamper, de enorme dørene, den betydningsfulle, tibetanske yogi Milarepa og alle historiene…

Jeg besøker en av Lhasa’s ekte perler, som gir meg mer forståelse av hvordan innviede, tibetanske buddhister praktiserer sitt daglige ritual og Jokhang «House of Buddha» tempelet fra 700-tallet – det spirituelle senteret i landet. Her kan jeg være i timevis - i denne mektige og spirituelle stemningen som gir sjelen fred. Jeg er beveget over religiøsiteten som preger disse omgivelsene. De tidløse tradisjonene. Energier som er ment å tune deg med ditt hjerte og din sanne, kjærlige natur. Blir du yngre ved å være en mester. Nei, du blir yngre ved å praktisere mestring. Det er hva medfølelse og kjærlighet gjør i menneskekroppen. Gir frihet. Ingen stress. Back to your roots…

Flere kora-opplevelser, bønnemøllene som snurres inn i evigheten, steinskrifthoggere, boktrykkerkunsten i eldgammel tibetansk versjon, bønneflaggene, de vakre, ville blomstene, dyrelivet, den golde naturen, de hellige innsjøene og de hellige elvene, isbreer og høye fjellpass, en imponerende, malerisk utsikt til selveste Himalayakjeden, nyter utsikten fra Gyawu La (passet), der jeg i klarvær ser fem av verdens høyeste fjell. De ligger som perler på en snor med sine snødekte topper og ligner en hvit slange som glitrer i solskinn. Himalayas majestetiske, snødekkede fjelltopper får hjertet mitt til å slå fortere, og i et langt øyeblikk tar de pusten fra meg.

Vi kjører gjennom det vakre landskapet der jakoksene beiter, og bøndene arbeider ute på jordene sine. Utrolige møter med et vakkert folk – den store pilegrimsreisen gjennom vakre og gåtefulle Tibet.

Stemningen stiger i takt med at vi stadig krabber oppover til Base Camp Mt. Everest, 5200 moh, til en varm velkomst på vårt «hotell» - et stort, tykt telt, som er laget av hår fra jakoksen og hvor de fyrer med kukaker og serverer tibetansk mat. Her får jeg virkelig oppleve den tibetanske kulturen helt på ekte – og soloppgangen som farger en storslått, snødekt pyramide rett imot meg. Toppen av Mt. Everest, 8848 moh, verdens høyeste fjell, er helt rosa – et spektakulært syn.

Fra det ene høydepunktet til det andre, via litt av Himalayas ørken og i nær kontakt med den storslåtte Himalayakjeden. Opplevelsene står i kø. Jeg jobber med å holde meg i øyeblikket for å klare å absorbere alle inntrykkene.

Berømte Manasarovar, den hellige innsjøen som ligger høyest i verden. Tusenvis av pilegrimer kommer hit hvert år for å bade - i innsjøen som mates av breene på verdens mest hellige fjell, Mt. Kailash.

Darchen - inngangsporten til magiske Mt. Kailash, 6638 moh - en lysende perle. Tibets største festival starter her i morgen. Gjett om jeg gleder meg – det er den 15. i den 4. måneden i den tibetanske kalenderen – Starten på Saga Dawa Festivalen - den viktigste religiøse festivalen i Tibet. Høytid. Vi er i den helligste måneden i året i den tibetanske kalenderen, da Buddhas fødsel, opplysning og død minnes. I dag er den viktigste dagen. Å være her er som å komme inn i en annen verden. Pilgrimer har gått i mange dager for å delta og jeg er så heldig som får treffe dem. Stemningen er til å ta og føle på. Jeg setter ned bønneflagg sammen med de lokale og deltar på den store, spektakulære åpningen av festivalen.

Med godt humør og stort mot legger jeg i vei på min vandring sammen med pilgrimmene, i rolig tempo, innover Lha Chu-dalen, med flotte, grønne enger, vakre fjellklipper, rennende bekker – og med Mt. Kailash ved min side, fjellet med selve den kosmiske urkraften.

Høyden er større, luften er tynnere og renere, himmelen er blåere og fjellene høyere enn hva jeg er vant med. Blant syngende fugler og brusende elver puster jeg med magen og tar tiden til hjelp, mens jeg vandrer i den storslåtte naturen med den magiske energien som Himalaya byr på, og som i natt bader i lyset av fullmånen.

Ngari-regionen, toppen av verdens tak. Flere innsjøer, færre mennesker, et paradis for ville jakokser, tibetanske antiloper, mongolske gaseller, ville esler og hester. Vi er på grensen til Kashmir mot Ladakh. Her venter varme kilder, den opprinnelige tibetanske Bon buddhismen, annerledes klostre, vakre veggmalerier, «clay forest» og det eldgamle forlatte kongedømmet Guge - med 400 hus og 800 grotter i fjellet – et av underverkene i vestre Tibet, det nest største bygg-komplekset i Tibet – etter Potala-palasset. 

Jeg vandrer mellom små templer og historiske bosteder – oppover og oppover, gjennom huleganger til toppen – til en helt vanvittig utsikt mellom et hav av bønneflagg. Jeg settes langt tilbake i tiden i det magiske Tibet. Jeg er i et område på vår vakre planet hvor de hvitkledde fjelltoppene er høyere, de grønne slettene er større og de funklende stjernene er klarere. Dyr beiter i kald vind og varm sol, og nomader og bønner tilber naturen. Noen kaller det Shambhala, andre kaller det Himalaya, og noen kaller det «The Land of Snow».

Naturen er selvsagt god grunn nok for å reise til Tibet, men menneskene du møter der er det også en opplevelse å bli kjent med. Møtet med dette strålende og gjestfrie folket gjør det å reise i Tibet til en så stor glede. Utstrålingen. Barna. Smilene. Storslagenheten. Entusiastiske og fromme lever de mellom de høye, hellige fjell og med hellig vann, som er en uunnværlig del av det fargerike platået de bor på. Hele fire av de store elvene i Asia starter i Tibet – Ganges, Indus, Mekong og Irrawaddy.

Sterk tro, tillit, mot, vilje og respekt. Med den type karakterstyrke finner tibetanerne gleden i nuet og evnen til å leve med kjærlighet som sitt motiv. Langs veien møter jeg nomader og andre landstrykere antrukket i vakre tradisjonelle klær, dekorert med turkiser og koraller – med et stort smil og med en stor toleranse og åpenhet i hjertet, til tross for tiår med politisk uro og motgang. Alle historiene beveger meg helt inn i hjerterota og gjør meg, til tider, helt målløs. Jeg vil si så mye, men språkferdighetene strekker ikke til. Øynene våre, faktene og energien må her få tale sitt språk. Det er folket, med sin sjarm, kraft og styrke, som gjør det til en stor glede å reise i Tibet – The Land of Snow – hellig og mystisk.

med Himalayas mektige fjell og med mine kjære venner - for denne gang. En drøm ble til virkelighet første gang jeg satte mine ben i Lhasa, for mange år siden. Det var som å være midt i et eventyr. Etter flere besøk er jeg fremdeles like målbundet og fasinert når jeg er på den store pilegrimsreisen gjennom vakre og gåtefulle Tibet.

I Kyirongdalen ligger grensestasjonen mellom Tibet og Nepal. Isolert under skyhøye Himalayafjell, er denne gjemte kløften også veien til Kyirong Zangbo-elven. Krysser grensen. Med buss har vi en ren transportstrekning på mye røff grusvei tilbake til Kathmandu. Selv i tørketiden kan denne strekningen ta opp mot 8 – 10 timer, men hvilke opplevelser den kan by på…

Siste dag av reisen. Jeg nyter en sen frokost og disponerer dagen etter eget ønske. Kathmandu er en summende, flerkulturell by hvor folk har kommet til markedet med varene sine i århundrer. Her kan jeg kjøpe Himalayasalt på et marked og gourmetost på et annet, sportsklær, kashmirull, thangka, mandala, smykker, buddhafigurer blant annet. Jeg vandrer rundt med et åpent sinn og mottar et yrende folkeliv, fascinerende mennesker og spennende samtaler med lokalbefolkningen.

Tiden går videre og denne nye normalen, de siste ukene, vil forsvinne mens livet går videre når jeg kommer hjem, men det er noen syn, lyder, smaker, lukter og berøring – bokstavelig talt eller på annen måte – som jeg bare ikke glemmer - og hver gang jeg er på denne magiske reisen skapes flere verdifulle minner.

Det er en dyp, indre glede som sprer seg i kroppen ved tanken på å reise tilbake. Jeg inviterer alle som våger seg så høyt opp mot himmelen som Tibet, hjertelig velkommen …….