Vi bruker informasjonskapsler på vår nettside.
Noen av de er nødvendige for at siden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Vi bruker informasjonskapsler på vår nettside.
Noen av de er nødvendige for at siden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Vi bruker informasjonskapsler på nettsiden.
Noen av de er nødvendige for at nettsiden skal fungere, men du kan velge hva du vil gjøre med resten.
Hvert besøk, hver camp eller lodge jeg har besøkt har satt spor. Hvert menneske jeg har møtt. Jeg har ikke spesielt god hukommelse, men om noen sier Samburu, Laikipia, Mara, Shompole, Diani, Lake Naivasha, Lake Nakuru, Karen - you name it, kan jeg fiske frem minnene som om det var i går. Hør bare ...
Når tårene sprutet idet vi flyr ned gjennom Great Rift Valley med Daniel Deuschle og hans Origins i øretelefonene. Det var som å være med i en film. Vi flyr lavt over Lake Natron, en liten del av sjøen hører til Kenya. Speilblankt vann og hundrevis av rosa flamingoer - og med afrikansk musikk på øret. Det er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd i Afrika. Jeg får fortsatt gåsehud hver gang jeg deler opplevelsen. Øyeblikk for minneboka. Virkelig.
Og enda har jeg ikke snakket om dyrene ... Som leoparden som nettopp hadde sikret middagen. Hun satt oppe i det enslige akasie-treet midt på savannen. Ingen biler i nærheten. Kun jeg, mannen min og guiden. Så mister hun det lille vortesvinet ned på bakken. Hun hopper etter. Drar med seg byttet nærmere bilen. Og der sitter vi og ser på mens hun spiser middag. Blodet renner ned langs munnviken hennes. Så kikker hun opp. Ser meg rett i øynene . To-tre meter skiller hun og meg. Jeg glemmer det aldri.